Logg, Baker og konditor

17.09.08

Denne dagen skulle vi bake skillingsboller, konditorkrem og eplekake. Jeg lagde en porsjon med skillingsboller, som jeg fikk veldig skryt av. Men når det kom til konditorkremen så skulle jeg koke opp litt melk, ha i en eggeblanding og et lite oppkok etter på. Det gikk ikke så bra, den kokte opp for fort sånn at den ble helt tyntflytende og det skulle den ikke være. Jeg fikk krem av noen andre og da blei dem kjempe fine. Jeg lagde også en eplekake som ble fin. Resten av dagen brukte jeg til å ta på kokos og melis på alle bollene som blei laget den dagen. De skulle selges i kantina.

Jeg lærte at man må skru ned platen litt hvis man skal ta et lett oppkok.

Det jeg kunne gjort annerledes var vell det med kremen.

18.09.08

Denne dagen lagde vi pizza boller, eplekake og kanelboller. Jeg jobbet med Anne Berit og vi lagde pizza boller. Vi lagde en fin og smidig deig som vi lot heve og så bakte vi den ut. Når vi bakte den ut lagde vi små flate kaker og smurte tomatpurre og hadde på ost og skinke. Alle fikk smake på dem vi lagde. De var kjempe gode. Etter de vasket vi og ordnet. Vi lagde også noen nøttemakroner for å bruke opp noen eggehviter.

Jeg lærte å lage pizzaboller og nøttemakroner.

Det jeg kunne gjort annerledes var at jeg ikke skulle ha spist så mye nøttemakron deig.

Drue

Druen kommer fra asia og har hvert kjent der i over 5000 år. Den er også en av de eldste fruktene vi kjenner. De er de mest dyrkede fruktene i verden i dag. De funnes mange forskjellige drue sorter og de mest vanlige er grønn, rød og blåd.

Druer kanspises naturlig, i fruktsalat, til ost eller dessert. Den passr også godt sammen med fjørfe og stekt kjøtt. Kan også brukes til dekorasjon.

Den inneholder jern, fosfor, kalsium og druesukker.

Druer skal oppebevares ved 0 - 2°C.

Når man kjøper druer skal dem være hele, fast og ren. Den skal være saftig og sitte fast på stilken.

Kilder: frukt.no og google.

Banan

Banan kommer fra det tropiske Sydøst- Asia. Banan dyrkes i dag i Amerika, Asia og Afrika. Bananer blir høstet før de er modne for at de ikke skal råttne før de kommer i butiken. Norge har inportert bananer siden 1905.

Bananen spises naturlig, til mellom måltider og deserter. Den kan brukes til pålegg, i fruktsalater, til kakefyll, som babymat og stekt som tilbehør til middagsretter. Den passer også godt sammen med sjokolade.

Den inneholder mye karbohydrater, og A-, B- og E- vitaminer, fosfor, kalium, jern og sink.

Bananen skal oppbevares ved 12 - 14°C, hvis den blir oppbavart på kjørerom blir den grå og mistr smaken.

Når man skal kjøpe bananer skal man passe på at der har en jevn farge, den skal ikke ha mørke flekker, sprekker.

Kilder: frukt.no og google.

Appelsin

Appelsin kommer fra det kinesiske oret som betyr kinesisk eple. Den er kjent i fra 1500-tallet som en prydebusk. Frukt produksjonen begynte ikke før 1800- tallet i Europa.

Den spises naturlig eller blir presset til juise uten skallet på. Den kan brukes til salat, fruktsalat, saus og garnityr, til pynt på smørbrød, is eller marmelade. Hvis man skall bruke skallet må man skrubbe det.

Appelsinen inneholder mye C- vitaminer og litt av 13 andre vitaminer. Den inneholder også fosfor, jern og kalium.

Hvis appelsinen oppbevares ved 2-5°C kan den holde seg 2-3 uker. Hvis den blir oppbevar ved stuetemperatur kan den holde seg fra 1-2 uker.

Appelsinen skal være fin og uten grønne flekker på skalet når man kjøper den. Den skal også ha fast og saftig fruktkjøt uten alt for mange steiner.

Kilder: frukt.no og google.

Ananas

Ananas går er en tropisk frukt å kom til Europa med Columbus. Den vokser fortsatt i Brasil. den høstes hele året.

Ananasen kan brukes til kjøtt- og fiskeretter, salater, desserter og spise den alene. Den er god til kylling salat og pynt til smørbrød.

Den er kalorifattig og inneholder A- vitaminer og mye C- vitaminer. Den inneholder også bromelin. Ananasen forsterker også matlysten.

Foto: Stein Henningsen

En moden ananas skal oppbevare fra 4 - 8°C, mens en som ikke er moden kan oppbevares fra 8-10°C.

Når man skal kjøpe en ananas skal den være tung etter størrelsen, velformet, frisk og fin. Bladene skal være grønne og riske.

Kilder: frukt.no og google.

Poteter

Poteten stammer fra Nord-Amerika og der har den blitt dyrket i flere tunen år. De spanske erobrerne tok poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble den populær i Europa. Fra Europa har den blit spret over hele kloden. Den dyrkes i Norge.

Den passer til tilbehør til det meste. Man kan også kokt poteten, steke den, ovns bake den, lage stuing, å ha den i supper og gryteretter, i salater og omeletter.

Poteter inneholder fett og mye energi. Den inneholder også kalium, mangan, jern, litt C-vitamin. De potetene som blir melene når man koker dem inneholder mye tørrstoff og de so ikke koker sund har lite.

Hvis potetene blir oppbevart mørkt og uvasket holder de seg lenge. De må oppevares fra 4 -6°C, hvis den går under 4°C blir det en søtsmak på den og hvis det bli for varmt så får den groer.

Poteten skal være hel, tørr, ren og uten sår eller skader. Den skal være så stor som det står på paken.

Kilder: frukt.no og google.

Løk og purre

Løken dyrkes over hele verden i dag. Matløk kommer i fra Asia. Det vokser foresatt ville løk i nordvestre Kina, Uzbeckistan og Afghanistan. I Kina ble det dyrket løk for 3000 år siden og i Egypt er det funnet skisser av løk i pyramidene. Romerne tok med seg løken til Nord-Europa og Columbus tok dem videre til Amerika.

Man kan bruke de forskjellige løkene til veldig mye rart. Man kan ha dem i gryteretter på smørd brød, i salater og mye mer. noen løk passer bedre til ting en andre. løken gir smak på maten. Av hvitløk kan man lage foreksempel hvitløksmør, hvitløkmajones, osv.

Løk inneholder litt A-, B- og C- vitaminer og litt mineraler.

Løk skal oppbevares kjølig og tørt, og helst ikke sammen med andre grønsnaker.

Når man kjøper en løk skal den være fin og ren, uten sår, sprekker og mugg.

Kilder: frukt.no og google.

Kål

Kålen stammer fra strand kålen som vokser vilt i Middelhavsområdet.

Man kan bruke kål i salater, noen kåler kan man koke, woke, steke og mye mer. Det kommer selvsagt an på hvilken kål. Rød-, hode- og hvitkål kan man bruke til å lage sur kål. Man kan bruke de fleste kålene sammen med kjøtt- og fiskemat som kokt eller smørdampet.

Det som er felles for alle kål er at de er rik på C- vitaminer, mineraler og fiber.

Kål kan oppbevares fra o-4°C. Hodekål er den varianten som har best holbarhet. Noen kål hålder seg lengre en and.

Kål skal være frisk og fin å han en frisk farge. Dem skal ikke ha noen bruneflekker, kutt eller mugg.

Kilder: frukt.no og google.

Erter og bønner

Bønner kommer fra Peru og Inkafolket dyrket mange sorter. I 1600-tallet begynte dyrkingen i Norge. Da var det bare tørkede bønner som ble spist. Erter og bønner vokser i Norge i dag.

Bønner kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes til gryteretter. Erter er gode kokt sammen med fisk og kjøtt. Bruksområdet varierer fra sort til sort.

De er rike på mineraler og vitaminer også proteiner.

De kan ikke oppbevare lenge fordi den har ikke så lang holdbarhet. Man må passe på at den ikke tørker ut og at den ikke er i nærheten av etylengass. Dem burde dekkes til for å hålde dem fuktig.

Spirer skal være sprø og saftig, de skal være friske og rene og ikke ha noen brune flekker.

Kilder: frukt.no og google.

Stilkselleri, Stangselleri

Stangselleri kommer fa Asia, men har vært kjent i Europa siden Romerrikets stormaktstid. Den er en nær slekning av sellerirot.
Den kan brukes rå sammen med ost, og som snaks til dipp. Den brukes i salater, den kan også kokes, stekes eller smørdampes å brukes til kjøtt. Den passer også sammen med wok.

Stangselleri inneholder mye kalium også noen B- og C-vitaminer, og mineralene kalsium, fosfor og magnesium.
Foto: opplysnings kontoret for frukt og
grønnsaker.

Den kan oppbevare i fra 0 - 2°C i plast eller så kan man dursje dem.

Stilken skal være hel, sprø og frisk. Den skal ikke ha bløte flekker eller råte og bladene skla være grønne.

Kider: frukt.no og google.

Squash

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

Squashen har mange navn, den er også i familie med gresskaret. Den blir høstet umoden for at fruktkjøttet er fortsat mykt.

Den kan stekes eller kokes sammen med annen mat å ta opp smaken fra det. Den kan brukes i salater. Lett kokt eller stekt passer den bra sammen med kjøtt eller fisk. Den kan også deles å fylles med ting.


Squashen har 15 kalorier pr 100g, 95% av den inneholder vann. Den inneholder også noe jern og A-, B- og C- vitaminer.


Squashen skal ikke lagre under 4°C. Den må ha høy luftfuktighet og hvis den er innpakket i film holder den seg lengre.


Når man skal kjøpe en squash skal den være velformet, skallet skal være glatt eller lett knudrete. Den skal være fast og fin uten myke eller mørke flekker.


Kilder: frukt.no og google.

Spirer

I Asia dyrker dem spirer og dette har blit brukt til mat i flere tusen år. De har vært kjent i Europa siden 1500- tallet.

Spires brukes så som pynt på mat eller smøtbrød. Det kan brukes som tilbehør til kjøtt og fisk. de passer også til wok.

Spirene har et mye høyere innhold av mineraler og vitaminer enn de ferdige utviklede plantene.

Spirene skal oppbevares i kjøleskap opptil 4 dager i 8°C.

Når man skal kjøpe spirer skal dem være friske og fine uten mugg.

Kilder: frukt.no og google.

Sellerirot, Knollselleri

Sellerirot kommer fra Midellhavsområdet og dyrkes i dag over hele Europa. Den er kjent i Norge og har vært det over lang tid. Knollselleri er en lysebrun, rund, knudrete rotkål.

Sellerirot bukes mest til supper, man kan steke den å ha den sammen med kjøtt og fisk. Den kan brukes til vok og bladene kan brukes i salater.

Den er rik på kalium og inneholder B- og C- vitaminer.

Den burde ikke lagres lengere en en uke hvis det er bunte rot med gress. Hvis den lagre mørkt og kjølig kan den holde i fler måneder.

Når man kjøper en Sellerirot skal den være hel og fast, nesten ren, uten skadedyr eller frost skader.

Kilder: frukt.no og google.

Rødbete

Rødbeter har blitt dyrket i Europa lenge før Kristi fødsel. Den stammer fra srtandbeten som vokser ved kysten i Europa. Grunnen til at den er så rød er to naturlige fargestoffer. De finnes i mange fasonger runde, ovale, flatrunde og sylindrisk.

Den kan kokes, ha den kald i salat, den brukes også syltet på brødskiven med leverpostei. Den kan også brukes i råkost sammen med gulerot.

Rødbeter er mager, den er mineralkide som inneholder fosfor, kalsium og jern.

Den har høy holdbarhet hvis den har det kjølig og med høy luftfuktighet og uten lufttrekk. Man må behandle den varsomt.

Røbetter skal være hele uten bløte flekker og den skal være rød og fin inni.

Kilder: frukt.no og google.

Reddik

Reddik kommer fra Kina, den er en samling av flere rotdelikatesser. Den mest brukte er sommerredikken.

Man kan spise den naturlig eller skjere den i skiver eller terninger å ha den i salater. Det er godt å spise de sammen med salater. Man kan bruke den sammen med dipp, som pålegg eller koke den i 10- 15 minutter å ha den sammen med kjøtt eller fisk.

Den er fattig på kalorier og inneholder C- vitaminer.

Reddikene skal oppbevares ved høy luftfuktighet og kjølig. Hvis den er pakket inn holder den seg lengre og den tørker ikke ut.

De skal ha fast, saftig og saftig fruktkjøtt. De må være harde og uten bløte flekker og sprekker. Og dem som er i bunter skal ha friske og fine blader.

Kilder: frukt.no og google.

Persillerot

Persillerot kommer fra området ved Midellhavetog den vikser derfortsat, vilt. Persilleroten er en nær slekktning av persillen. Den er hvit med brune streker og den likner på en pastinakk, men den litt mindre. Den har en veldig sterk smak.

Den passer bra i supper og gryter, smørdampet eller stekt som tilbehør til kjøttmat. Hvi man riverden på rivgjern er den godt som råkost, i salater sammen med eple og i wok. Man kan også bruke gresset i supper og gryter.

Persilleroten inneholder A- og C- vitaminer, jern og kalsium.

Persilleroten har en god holdbarhet hvis den oppbevares rundt 0 °C med høy luffuktighet.

Den skal være ren, frisk, saftig og fri for skadedyr og uten forgreninger.

Kilde: frukt.no og google.

Paprika

Paprikaen kommer fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den også i Europa. Paprikaen er grønn i begynelsen og noen forblir grøn mens andre blir rød, orange, gul, hvit eller mørk fiolett. Rød parika er den mest populære.

Paprika er brukes til ost, i salater, i gryteretter, stuinger eller wok. De kan også fylles med ting å stekes eller gratineres.

Parikaen inneholder mye A- og C- vitaminer. Den inneholser også mineraler og fiber.

Paprika holder seg bra hvis den ligger i plast fra 8 - 10° C. Den burde holde se i ca. en uke, den grønne varianten holder seg litt lengre.

Paprokaen skal ha et blankt skal og fast frukt kjøtt. Den skal ikke ha noen svarte flekker eller urenheter.

Kilder: frukt.no og google.

Kålrot

Kålrot er en gammel kulturplante som har blitt dyrket i Norge siden 1600- tallet. Kålrot er en nær slekning til kålen og det hører man på navnet også.

Kålroten kan benyttes til mange retter, man kan koke den å ha den i gryteretter og supper. Man kan bruke de i vok, stapper, til fisk eller kjøtt. Man kan også lage råkost.

Den har et høyt næringsinnhold, den er veldig rik på C-vitamin og blir derfor kaldt nordens appelsin.

Kålroten holder seg lengere hvis man har den et sted der temperaturen er nær 0°C og godt med luftfuktighet. Hvis den er i plast øker det holdbarheten.

Den skal være tung og fast i konsistensen, den skal være vasket og uten sprekker. det skal ikke være noe mugg på den.

Kilder: frukt.no og google.

Krydderurter

Krydderurter er brukt siden tidenes morgen. Det sies også at munkene i middelalderen brukte urtene til medisiner. Det finnes veldig mange urter som. Brønnkarse, Basilikum, Kjørvel, Koriander, Dill, Estragon, Gressløk, Persille, Merian, Mynte, Oregano, Rosmarin, Salvie, Sitron melisse, Engsyre/Syre, Timian, Karse, Isop, Løpstikke, Lavendel, Sitrontimian, Sitronverbena.

Det beukes mest til matlaging som krydder eller til å lage supper.

Krydderurter inneholder noe vitaminer og mineraler.

Holdbarheten på en krydderurt avhenger av om den er avskjært eller om den står på rot.

Urtene skal fine fargen, de skal være hele, saftig og sterkduftende.

Kilder: frukt.no og google.

Gulerøtter

Gulerot kommer fra Midt-Østen og Sentral-Asia og den har blit dyrket der i 2000 år. Araberne brakte gulerøttene til Spania for ca. 1000 år siden. Etter det har den spret seg over hele Europa.




Gulerot spises som råkost eller kokt. Rå gullerot er godt som melommåltid eller til stekt fisk. Kokt gulerøter passer bra til de fleste fiske- og kjøtt retter. Gullerot passer også bra i rot stuinger, supper og vok, den brukes og så i kaker. Man kan lage gulrotkake.


Gullerot inneholder et stoff som heter betakaroten som blir omdannet til A-vitaminer i kroppen vår. Den inneholder også de andre vitaminene, også kalium, jern og masse fiber.


Gulerøttene skal oppbevares med god luft fuktighet og god luft sirkulasjon. den skal oppbevares fra 0 - 2°C.


Hvis man kjøper buntegulerot skal gresset være friskt og grønt. Gulerøtter skal være fine, friske, uten brune flekker, de skal også være rene og fine å ha en god smak.

Kilder: frukt.no og google.

Gresskar

Gresskar er fra Amerika, det er også funnet spor som vier at indianerne dyrket gresskar 3 –4000 år før Kristus. Skallet på gresskaret er glat eller nudrete og frukt kjøttet er gul-orange,søt og fast.

Man kan koke eller steke gresskaret å ha det i gryterett, sppe eller stuinger. Man kan også sylte det å hade sammen med kjøtt og fisk.

Gresskar inneholder noe som kalles karoten som frem kaller A-vitaminer. Det inneholder litt kostfiber og er veldig fattig på kalorier.

Gresskar tåler både høy og lav temperatur. Grasskar som er hele tåler å ligge lenger en de som er skjert i to.

Når man kjøper et gresskar skal være rent og det skl være uten hakk og bløte flekker.

Kilder: frukt.no og google.

Chili

Chili kommer fra Sør-Amerike, men den dyrkes i nå i Asia, Afrika og noen plasser i Europa. Den er i slekt med paprikaen, forskjellen er at chilien inneholder et stoff kalt capsaicin. Den har 30 gannger mer capsaicin en det er i paprikaen. Det er dette stoffet som gjør den så sterk på smaken. Det finnes veldig mange variante, den blir solkt fersk, tørket eller røkt.

Man tar ut stilken og frøene å skjerer den opp slik man vil ha den, den passer bra i meksikanske eller italienske retter også i taco eller på pizza. Chili kan også brukes som krydder.

Chilien inneholder litt A-, B- og C-vitamin.

Grønn chili holder seg lenger en den røde.

Chili skal være blank, glat, sprø og saftig med sterke farger.

Her er noen typer chili:

Grønn chili
Rød chili
Ananheim
Habanero
Hungarian wax
Jalapeno
New Mexican
Poblano
Serrano
Ancho

Kilder: frukt.no og google.

Brokkoli

Brokkolien er videreutvikling av blomkål. Brokkolien er flere sammensatte stilker med mørke grønne knopper. Den dyrkes i Norge.

Den brukes som tilbehør til middagsmat. den er god sammen med kjøt og fisk. Brokkolien kan også brukes som en vok grønnsak eller gratinert med ost eller skinke. Når man skal koke den legger man den ned i kokende lettsaltet vann i 8-12 minutter.



Den er rik på jern, A-vitaminer og nyttige antioksidanter.

Brokolien skal oopbevare fra 0-2°C. den kan hollde seg i opp til 2 uker.

Stilkene på en brokkoli skal være sprø og blomstene sakl være lukket og ha en jevn grønnfarhe.

Kilder: frukt.no og google.

Blomkål

Blomkålen komme fra landene rundt Midelhavet. Nå dyekes den mange plasser i verden. Blomkål beteyr kålblomst eller blomstrene kål. Blomkålen har en mild smak og sprø konsistens.

Blomkål kan spises rå, kokt, gratinert eller frytyrstekt. Rå blomkål kan brukes som tilbehør til salat eller bare noeå knaske på. Kokt blomkål er veldig godt sammen med kjøt- eller fiske retter. den skal koke i 10-20 minutter. Det går også an å lage blomkålsuppe.

Blomkål er en mager grønnsak, den har et høyt innhold av vitaminer og mineraler. Den er mettende og fiberrik.

Blomkålen trenger høy luftfuktighet, lav temperatur og må beskyttelse mot lufttrekk så holder den seg. Den skal oppbevares i 0 - 2°C.

Blomkålen skal være hvit eller kremfarget med grønne blader. Den skal også ha en sprø konsistens. Den får fort mørke flekker ved uforsiktighet.

Kilder: frukt.no og google.

Avocado

Avocadoen kommer fra mellom-Amerika og dyrkes nå i de fleste tropiske og de subtropiske steder. Den vokser på trær og er en frukt, men siden den ikke er så søt eller inneholder fruktsyre regnes den som en grønnsak. Den er pæreformet, med grønt eller svart skall. Den kan veie far 150g til 2kg.

Når avocadoen skal serveres skal stenen fjernes, man bestemme selv om man skal ha skallet på eller ikke. Den kan brukes til foret fylt med reker, fin hakket løk og dressing. Kan bruke den i salater eller lage Guacamole (dip). Den kan også brukes til barne mat.

Avocadoen har et lavt vanninnhold og høyt fett innhold som inneholder enumettede fettsyrer som er bra for oss. Hele frukten inneholder 16-30% fett. Den er også rik på E-, B- og C-vitaminer.

Den lagres forskjelli avhengig av modningsgrad. Det er forskjel på holdbarhet og lagringstemperatur fra frukt til frukt. den skal oppbevares fra 10 - 15°C.

Kvalitetskravene du må se etter når du skal kjøpe en avocado er at skallet hos de glatte typene skal være blankt, fast og ikke tegn til uttørking. En moden avocado gir etter for håntrykk og dtene løsner lett. Frukt kjøttet skal være smørbart.

Kilder: frukt.no og google.

Grønn og hvit asparges

Aspargesen er en gammel kulturplante helt fra romertiden. Den dyrkes i Norge, Amerika og flere land i Europa. Den finnes i både i hvit, grønn og lilla.

Hvit,grønn og lilla asparges kan kokes og spises som forret eller hovedret. Asparges egner seg godt til stekt og røkt kjøtt og fiske retter forde den er så aromatisk. 1-2 cm kuttes av stilken før kokung, mens på den lilla og den hvite blir skrellet med potetskreller før bruk. Den kokkes i en bunt i 3-5 minutter, avhengig av tykkelsen.

Aspargesen innegolder kalsium, jern og fosfor og også litt A- og C-vitaminer. den er veldig kalorifattig. Grønn asparges har større næringsverdi en den hvite. Den er veldig kalorifattig.

Aspargesen skal oppbevares fuktig og ved 2 - 4°C og den må beskyttes mot direkte lufttrek og lys. Den grønne skal oppbevare fuktig, mens den hvite skal oppbevares tørt, hvis ikke så mister den sprøheten sin. I kjødedisken om natten må aspargesen ha et klede over seg sån at den ikke tørker ut eller mister fargen.

Kvaliteten på aspargesen finner du ved å se på om den er rett i formen, fast i konsistensen, stilken skal være saftfull frisk og sprø. Toppen skal være tette og hele og de skal ikke mørke flekker.

Slangeagurk

Agurken kommer fra India og vokser fortsat ved fjellfoten av Himmalaya, den vokser vilt. Den ble dyrket i Kina for 3000 år siden. Agurken kom til Norge på 1600-tallet, den blir også nå dyrket her hele åre. Den mest kjente agurken heter slangeagurk. Se bilde nedenfor:

Man kan bruke agurk i mye forskjelli mat, som salater, på brødskiva sammen med annet pålegge, som hvit ost og leverpostei. Man kan også bruke den til å ha sammen med fisk.

Agurken inneholder noe A og C vitaminer også litt kalsium og jern. Den er en mager kost og har 10 kalorier per 100gr. Passer bra for folk som slanker seg.

Agurken skal oppevares rundt 12 °C, innpakket i plast for å unngå utørking og etylenpåvirkning. Hvis det er for høy eller lav temperatur kan den bli ødelakt.

Når man skal kjøpe en agurk, er det noen kvalitetskrav man burde se på: skallet skal være mørkegrønt, lett knudrete eller glat. Den skal være vellformet, uten prikker og bløte flekker.

Tomat

Tomaten kommer fra Syd-Ameika, men kom til Europa med Columbus. Først på 1800-tallet ble tomaten brukt til mat i Italia og rundt Middelhavet. Etter første verdenskrig ble tomaten akseptert og vanelig i Nord- Europa. I dag dyrkes den både på friland og i drivhus i store deler av verden.

Tomaten kan spises naturell, kokt, smørdampet, stekt eller gratinert. Den er også bruk i salater og de grønne tomatene kan man sylte.

Den er kalorifattig, men er rik på A- og C- vitaminer og mineraler. Den inneholder også store deler lykopene.

Tomaten holder seg ikke lenge etter at den er moden. Den kan oppevares i 8°C.


Den skal være hel ren og fin, uten fremmede lukter eller smak.

Forskjellige tomat typer:

Bifftomat

Cherrytomat

Coctailtomat

Plommetomat

Teardroptomat, Daddeltomat

Gul tomat

Vanlig tomat

Grønn tomat

Kumato, Svart tomat

Tigertoma

Kilder:frukt.no og google.